tandem
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tandemen, tandemer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tandemen
ubestemt form flertall
tandemer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta`ndəm]
ETYMOLOGI
fra engelsk tandem, trolig spøkefull dannelse til latin tandem (adverb) 'endelig, til slutt', idet det engelske motstykket at length både
kan bety 'på langs' og 'endelig, til slutt'; jf. tandem (adverb)
BETYDNING OG BRUK
1
særlig militærvesen
forspann av to (eller flere) trekkdyr i rekke
SITAT
-
jf.saaledes gik de, manden først, konen bakefter, tandem
1.1
vogn, kanon e.l. trukket av to (eller flere) trekkdyr
spent foran hverandre
2
teknikk, ved to-sylindret dampmaskin
eller motor
plassering av sylindrene slik at de to stemplene kan ha
felles stempelstang (og virke på samme veivtapp)