tampong
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tampongen, tamponger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tampongen
ubestemt form flertall
tamponger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tampå´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk tampon, til taper 'stoppe, korke til'; opprinnelig fra germansk; jf. tysk Zapfen 'spuns, propp, tapp'
BETYDNING OG BRUK
1
propp av absorberende stoff, brukt til å stanse blødning,
suge opp blod etter tanntrekking, fra menstruasjon e.l.
SITATER
-
i underkant av båren ser jeg en dyp emaljeskål full av svart blod, gassbind [sic] med størknet materie og en haug brukte tamponger
-
hvor har du bindene eller tampongene eller hva du nå bruker?(Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 189 1975)
-
bind, tamponger eller menskopp? Det kan være vanskelig å velge(Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Jenteboka 103 2019)
2
om eldre forhold
liten stang med tøykule på, brukt i boktrykkerier til
å smøre farge ut over satsen