Det Norske Akademis Ordbok

tamburmajor

tamburmajor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tambu:´r-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tambour-major 'anførende trommeslager'
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, om eldre forhold
 musikkanfører ved brigade- eller regimentsmusikk
SITATER
  • nu løfted tambourmajoren stokken sin med den store sølvknappen paa
     (Christian Krohg Albertine 11 1886)
  • noen brigademusiker ble jeg ikke, men det hindret ikke at jeg likevel ble tamburmajor – i Nygaards Bataljon nemlig
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 24 1946)
2 
person som fører an i drillkorps, musikkorps, buekorps e.l.
SITAT
  • på nasjonaldagen var det tamburmajor [NN] som ledet an med sin fløyte
     (ht.no (Harstad Tidende) 17.05.2013)