Det Norske Akademis Ordbok

tamburin

tamburin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tamburinen, tamburiner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tamburinen
ubestemt form flertall
tamburiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tamburi:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Tamburin, fra mellomfransk tambourin, diminutiv til tambour; se tambur
BETYDNING OG BRUK
1 
liten håndtromme med klirrende metallstykker festet i rammen
SITATER
  • nu skulde du [Nora] spille tarantellaen igennem og øve dig med tamburinen
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 93 1879)
  • tamburinen og luthen skal synge op om skjønhed og elskov
     (Dagbladet 1890/209/1/3 Arne Garborg)
  • danserinder, som skraalte … og slog paa tamburin
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 101)
  • pigebørn slaar tamburinene
     (Nils Collett Vogt Fra Vaar til Høst 104 1894)
2 
håndarbeid, overført
 brodérramme med form som minner om overflaten på en liten håndtromme