talong
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; talongen, talonger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
talongen
ubestemt form flertall
talonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[talå´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk talon ’hæl, spore, endestykke’, av latin talo (genitiv talonis) ’ankel,
hæl’
BETYDNING OG BRUK
1
bunke som er igjen av kortstokken etter at kortene er
utdelt
2
stykke, del av aksje, blankett e.l. som er igjen etter
at kupong eller kvittering er revet eller klippet av