talmi
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; talmiet, talmiet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
talmiet
ubestemt form flertall
talmiet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta´lmi]
ETYMOLOGI
fra fransk talmi, forkortet
form av Tal. mi-or, første ledd forkortet form av Tallois, navnet til fremstilleren av legeringen (ca. 1840),
annet ledd forkortet form av demi-or 'halvgull', sammensatt av demi 'halv' og or 'gull'
BETYDNING OG BRUK
metallurgi
gul legering av kobber med 8–12 % sink og opptil
1 % tinn, anvendt til smykker, klokkekjeder o.l.
| jf. mannheimergull og tambak