Det Norske Akademis Ordbok

talma

talma 
substantiv
BØYNINGen; talmaen, talmaer
UTTALE[ta´lma]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk talma, etter etternavnet til den franske skuespilleren François Talma (1763–1826)
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 en slags kåpe eller kappe (for kvinner og menn)
SITATER
  • en talma let kastet over skuldrene
     (Jonas Lie Thomas Ross (1920) 175)
  • aa, hadde hun kunnet kaste hat og talma og smette ned paa flatbryggene med et sjal over hodet!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 4 1923)