talma
substantiv
BØYNINGen; talmaen, talmaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
talmaen
ubestemt form flertall
talmaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta´lma]
ETYMOLOGI
fra fransk talma, etter etternavnet til den franske skuespilleren François Talma (1763–1826)
BETYDNING OG BRUK
foreldet
en slags kåpe eller kappe (for kvinner og menn)
SITATER
-
en talma let kastet over skuldrene
-
aa, hadde hun kunnet kaste hat og talma og smette ned paa flatbryggene med et sjal over hodet!