talemåte
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
måte å snakke på
1.1
sjelden
dialekt
; munnart
SITAT
-
[Petter] Dass skrev efter sit fødesteds talemaade
2
innholdsløst, formelaktig uttrykk
; floskel
; frase
SITATER
-
livet har lært mig, ikke at tro på talemåder
-
de høie talemaader om «Gamle Dovre», Nordhavet o. s. v.
-
det var jo et ligegyldig brev, lutter almindelige talemaader, nærmest en forretningsskrivelse(Lys og Skygge 1908/nr. 6/15 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Dødningeuhret»
-
i årevis er [jeg] blitt opholdt med talemåter(Tidens Tegn 1931/154/7/7)| utflukter
-
det er ingen talemåte han stiller til skue da han spør hvordan hun har sovet