Det Norske Akademis Ordbok

talekor

talekor 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
talende kor i scenisk fremførelse e.l.
SITATER
  • Oslo-barna [opptrådte] med et gripende og virkningsfullt talekor
     (Einar Gerhardsen Unge år 252 1974)
  • Sidsel Endresen synger korførerens parti med ensemblet som talekor [i Euripides’ tragedie Medea]
     (Aftenposten 26.03.1992)
2 
mest nedsettende
 meningsfeller som høylydt (og ureflektert) gir sin tilslutning
EKSEMPEL
  • talekor av lojale partifeller
SITAT
  • et resonnement som slår Tore Strømøy og NRK i hartkorn med det hun kaller et talekor av nasjonalister og rasister
     (Dagbladet 17.02.2006/51)