taleferdighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
ferdighet i å tale
SITATER
-
[de hadde latt] sig blende av Erlends talefærdighet og djerve væsen
-
utvilsomt har skolastikken skjerpet det middelalderlige menneskes tenkeevne og taleferdighet
-
det høres ut som Jakob har arvet sin fars taleferdighet