talefeil
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
feil, anomali i en persons tale (f.eks. stamming, lesping,
manglende evne til å uttale visse språklyder, eller gal uttale av
dem), ofte på grunn av organiske defekter eller mangler i sentralnervesystemet
| jf. afasi
SITAT
-
talefeil er det jo mange som har, se bare på utenriksministeren vår, hun klarer seg jo bra(Lars Petter Sveen Kunsten å stamme – uten at noen merker det 221 2022)