talar
substantiv
BØYNINGen; talaren, talarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
talaren
ubestemt form flertall
talarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tala:´r]
ETYMOLOGI
fra latin talaria, avledet av talus 'ankel'
BETYDNING OG BRUK
1
mest om utenlandske forhold
fotsid dommer- eller prestekappe
SITATER
-
høitids sorte talarer
-
en ældgammel mand i hvid talar
2
i antikken
fotsid toga
EKSEMPEL
-
talar av linnet