Det Norske Akademis Ordbok

takkel

takkel 
substantiv
BØYNINGet; takkelet, takler
UTTALE[ta´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk takel '(skips)utrustning'
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 tauverk som er del av et seilfartøys rigg
EKSEMPEL
  • takkel og tau
SITATER
  • mast og takkel hugg og hvæste
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 132)
  • mod takkel og blaanende middelhav en sortkrøllet sjømand – Edmond Dantès!
     (Olaf Bull Digte 20 1909)
  • hvert takkel er splittet, hver mast brudt af
     (Conrad N. Schwach Digtninger gamle og nye 135 1856)
UTTRYKK
(drive/gå/lense/ligge) for takkel og tau
om seilfartøy
 (drive) uten seil
  • for takkel og tau bar det sydover med god fart
     (Seilas 1935/18)
2 
særlig sjøfart, på skip
 kraftig talje
3 
fiske
 sett av fiskesnøre, søkker, kroker, fortommer