taiko
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; taikoen, taikoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taikoen
ubestemt form flertall
taikoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tai´ko]
ETYMOLOGI
fra japansk
BETYDNING OG BRUK
musikk
japansk tromme
SITAT
-
[den japanske folkedanseren] har fått tak i en særpreget tromme, som blir kalt taiko. Den skal han demonstrere hjemlandets danserytmer på(VG 30.06.1955/4)