taiga
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; taigaen, taigaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taigaen
ubestemt form flertall
taigaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tai´ga]
ETYMOLOGI
via russisk tajga, fra et sibirsk språk
BETYDNING OG BRUK
naturgeografi
belte med barskog og myrer, ofte som tett urskog, sør
for tundraen i Sibir
SITATER
-
under oss strakte taigaen seg så langt øyet kunne se. En endeløs jungel av nåletrær
-
for ved Ånestadkrysset i Løten begynner taigaen(i diktet Tanker ved Ånestadkrysset Rolf Jacobsen 1985)
-
store deler av Russland er dekket av tundra, taiga og skog(Erika Fatland Grensen 26 2017)