tabulator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tabulatoren, tabulatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tabulatoren
ubestemt form flertall
tabulatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tabula:´tor]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
innretning på skrivemaskin og elektronisk tekstbehandlingsutstyr
o.l. som gir en fast skriveposisjon for skrift i kolonner og oppsett
av tabeller
SITAT
-
en tabulator som foretar den endelige utskrivning av regninger(Dagbladet 1936/298/16/6)