tabb substantiv BØYNINGen; tabben, tabber genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall tabben ubestemt form flertall tabber FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[tab:] ETYMOLOGI til tapp BETYDNING OG BRUK dialektalt (tettvokst, kraftig) barn (særlig smågutt) eller lite (hann)dyr ; tapp | jf. småtabb
