Det Norske Akademis Ordbok

tø

Likt stavede oppslagsord
tø 
verb
BØYNINGtør, tødde, tødd, tøing
UTTALE[tø:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þeyja, jf. dansk tø
BETYDNING OG BRUK
1 
gå over fra frost til mildvær
; være mildvær
1.1 
om is eller særlig snø
 smelte, tine (i mildvær, under vårvarme)
SITATER
  • det tøde i fjældene og grønnedes paa ageren
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 214)
  • sneen begyndte at tø
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 102 1903)
  • [sommeren] har tøet op de tunge vinterminder [snøfonnene]
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 174)
1.2 
om islagt vann, sjø, især med opp
 bli åpen, gå opp (særlig under vårsmeltning)
 | jf. opptø
1.3 
litterært, om noe (stiv)frosset
 tine
SITATER
2 
overført
UTTRYKK
tø opp
om person, følelser
 bli, gjøre mer positivt innstilt eller vennligere
  • hans harmonier tøede mig ganske op
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 42)
  • så snart han hørte, at broderen led ondt, tøede hjertet op
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 239)
  • sangen har varme, og derfor den bryder stivhed og frost, så det tø’r i dit sinn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 84)
  • bare du kom ind i stuen, saa tødde jeg op indvendig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 267)
  • steken gjorde sit, den og, til at tø ham op
     (Peter Egge Inde i Fjordene 50 1920)
  • [han var] tydelig stolt over å ha fått tødd henne opp
     (Bernhard Borge Skjult mønster 10 1950)
  • det kosta meg en halv flaske whisky å få ham til å tø opp
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • det virket som Sørensen hadde tødd opp når praten gikk inn på barna hans
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
  • de tør opp. Blikkene glir mindre anstrengt, en og annen kommentar faller
     (Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 215 2005)