Det Norske Akademis Ordbok

søvnighet

søvnighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; søvnigheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
søvnigheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av søvnig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være søvnig
; døsighet
SITATER
  • overført
     
    sommerdagens søvnighed fik overtaget
     (Jonas Lie Den Fremsynte 82 1873)
  • hun gjesper ofte og rister på hodet som for å riste søvnigheten av seg
     (Cora Sandel Barnet som elsket veier 106)
  • en intens og plagsom søvnighet overfalt henne
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 113 1988)
  • jeg kjemper mot søvnigheten som alltid faller over meg her i mors stue
     (Knut Faldbakken Bad boy 10 1988)
2 
det å være søvnig
; dorskhet
; sløvhet
SITAT
  • langsomt døde samtalen ut, gled over i søvnighet
     (Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)