sønnen
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø`n:(ə)n]
ETYMOLOGI
dansk form sønden (felleskjønn, med norsk -nn-), av gammeldansk synnen, jf. gammeldansk fyrir sunnan, norrønt fyrir sunnan (som preposisjon) 'sønnenfor'; substantivering av sønnen (adverb)
BETYDNING OG BRUK
litterært
sør (substantiv)
SITATER
-
nogen trængte ind på skandinavisk grund fra nord, og andre fra sønden
-
vinden mot sønden kan i et nu like mot norden vende