sølibatær
substantiv
BØYNINGen; sølibatæren, sølibatærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sølibatæren
ubestemt form flertall
sølibatærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sølibatæ:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person som lever i sølibat
SITAT
-
kristne som ble trette av å følge kallet, ble dårlige sølibaterer(Samtiden 1949/115 Sigrid Undset)