Det Norske Akademis Ordbok

sølibat

sølibat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; sølibatet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sølibatet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[søliba:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin coelibatus, grunnbetydning 'ugift stand', avledet av coelebs 'ugift, enslig'; jf. fransk célibat
BETYDNING OG BRUK
det at en person lever ugift og er seksuelt avholdende
; midlertidig eller periodevis seksuell avholdenhet (i samsvar med religiøst påbud)
; ugift stand
EKSEMPLER
  • munker og nonner lever i sølibat
  • bryte sølibatet
SITATER
  • Luthers udtalelser vedkommende cølibatet
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVIII 114)
  • hun tilbragte sitt liv i strengt, omenn muligens ufrivillig, cølibat
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 116 1938)
  • Sir Thomas hadde påbudt cølibat for bibliotekarstillingen
     (Wilhelm Munthe Boknåm 226 1943)
  • Ingrid Jespersen hadde inntil for tre år siden betraktet mannens selvpålagte sølibat som et skjebnens lune
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)