særevne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
særegen, spesiell, utpreget evne
| jf. særbegavelse
SITAT
-
hun hadde sit arbeide blandt barnene og sin særevne som lærerinde at trøste sig til