Det Norske Akademis Ordbok

så

Likt stavede oppslagsord
så 
subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[så:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt svá, opprinnelig i forbindelsen svá at 'slik at'; se også så (adverb) og så (konjunksjon)
BETYDNING OG BRUK
1 
innleder leddsetning som angir utilsiktet følge
 med den utilsiktede følge at
; slik at
SITATER
  • natten er tåget, så at baggrunden kun skimtes utydeligt
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 193 1872)
  • [han] ler så han rister
     (Dag Solstad Roman 1987 14 1987)
  • han lente ryggen bakover så det knirket i kurvstolen
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 27 1987)
  • de satte kursen tilbake mot hotellet så vannspruten sto
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 29 1987)
  • [hun] kjeftet opp ungene så heile Bakklandet hørte det
     (Kim Småge Sub Rosa 12 1993)
1.1 
muntlig uten at, med tilknytning til så (som gradsadverb) i hovedsetning
 | jf. så
SITATER
  • [kvinnene] blir ofte så unaturlige, så det er fælt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 323)
  • Ingvild og Marit [var] saa store saa de kunde gaa alene paa Bygdø
     (Sigrid Undset Elleve aar 321 1934)
  • som eneste ord i avbrutt følgesetning
     
    Tygesen har så mange koner, så!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 60)
1.2 
UTTRYKK
det er nesten så
det er nesten slik at
  • det er nesten så han hører effekten i orkestreringen
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 22 1987)
  • det dør folk hele tiden, det er nesten så man blir vant til det
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
2 
innleder leddsetning som angir hensikt, tilsiktet følge
 med den tilsiktede følge at
 | jf. slik at, at
SITATER
  • [hold] armen stille. Så jeg ikke stikker dig
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 91 1895)
  • han binder deres sjæle, så de må følge ham
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 31 1873)
  • spil, så stenen spruder gnister!
     (Henrik Ibsen Digte 177 1875)
  • nu frier jeg her, saa alle hører paa
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 41)
     | for at alle skal høre på
  • i skumringen slap Simen de to unghestene ut, saa de kunde faa røre paa sig
     (Johan Bojer Samlede verker I 93)