synse
verb
MODERAT BOKMÅLsynset, synset, synsing 
preteritum
synset
perfektum partisipp
synset
verbalsubstantiv
synsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy`nsə]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
(danne seg og) uttrykke mening, vurdering e.l. med grunnlag
(bare) i (mer eller mindre) tilfeldige, personlige, overfladiske inntrykk
SITATER
-
det er på det siste punktet at vi synser på tynnest grunnlag, og hvor vi har mest å hente i de nye undersøkelsene(Markedsføring 1976/12/11)
-
jeg [tror] det stadig «synses» mindre og mindre i byråene(Markedsføring 1983/6/49/2)
-
vi kan ikke bare gå ut og synse i vilden sky(Bergens Tidende 06.05.2016/8)