Det Norske Akademis Ordbok

synoptiker

synoptiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; synoptikeren, synoptikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synoptikeren
ubestemt form flertall
synoptikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synå´ptikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin synopticus (adjektiv), fra gresk synoptikos 'som kan skue helheten ved et øyekast', jf. synopsis og suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
teologi, brukt (i flertall) om evangelistene Matteus, Markus og Lukas (og om deres evangelier) som har de fleste parallelle avsnitt i beretningen om Kristus
SITATER
  • mon ikke denne markering fra Johannes’ side skal understreke at Jesus ikke «bare» var Davids sønn (slik synoptikerne fremhever), men også Salomos?
     (Egil A. Wyller Johannes II 148 1997)
  • synoptikerne har vist oss mennesket Jesus overveiende i en handlende og verbal eksistens, mens Paulus og spesielt Johannes tolket Jesu eksistens overveiende i tilbakeblikk som fremhevet kjernen i det som hendte
     (Gert Nygårdshaug Prost Gotvins geometri 41 1998)