synonymiker
substantiv
BØYNINGen; synonymikeren, synonymikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synonymikeren
ubestemt form flertall
synonymikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synony:´mikər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, nå sjelden
person som studerer eller er fagkyndig i synonymikk
SITAT
-
latinske synonymikere(Samtiden 1910/489)