synkretisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; synkretismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synkretismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synkreti´smə]
ETYMOLOGI
via nylatin syncretismus, fra gresk synkretismos avledet
av synkretizein, sammensatt av syn-; se syn-; og kretizein 'snakke som en kreter'; jf. tysk Synkretismus, engelsk syncretism, fransk syncrétisme
BETYDNING OG BRUK
1
religionshistorie
blanding, sammensmeltning av (elementer fra) forskjellige
religioner
SITAT
-
de fleste levde i en mer diffus synkretisme hvor grenselinjene aldri var tydelig markert
1.1
teologi
bestrebelse etter å forene, skape forståelse og gjensidig
anerkjennelse mellom kirkesamfunn