Det Norske Akademis Ordbok

synekdoke

synekdoke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; synekdoken, synekdoker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synekdoken
ubestemt form flertall
synekdoker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[syne´kdåkə], [synekdo:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk synekdokhe, av syn; se syn-; og ekdokhe 'oppfattelse (av flere ting på én gang)'
BETYDNING OG BRUK
retorikk, filologi
 talefigur som består i å sette en del for et hele, et konkret for et abstrakt eller omvendt
 | jf. metonymi
EKSEMPEL
  • «hvite seil» er en synekdoke for «seilskip», «seilflåte»
SITATER
  • retoriske figurer, metonymier eller synekdoker, troper, forskyvning og projeksjon
     (Ragnhild Evang Reinton På sporet av Marcel Proust 113 1993)
  • mange har ment … at synekdoken er en slags metonymi, fordi den bygger på nærhet, og delen må utvilsomt sies å være i kontakt med helheten
     (Karin Gundersen Allegorier 140 1999)