syndikus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; syndikusen, syndikuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
syndikusen
ubestemt form flertall
syndikuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy´ndikus]
ETYMOLOGI
via latin syndicus 'advokat', fra gresk syndikos 'person som står for
retten'; jf. italiensk sindaco
BETYDNING OG BRUK
1
om italienske forhold
borgermester
; representant og talsmann for en by
SITATER
-
vor syndicus idag var langt tilbage i rækken sat
-
en klage til syndikus
2
om eldre utenlandske forhold
juridisk rådgiver for en kommune eller for en forening,
en korporasjon, et aksjeselskap