Det Norske Akademis Ordbok

sympatisør

sympatisør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sympatisøren, sympatisører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sympatisøren
ubestemt form flertall
sympatisører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sympatisø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til sympatisere; jf. suffikset -ør; jf. svensk sympatisör
BETYDNING OG BRUK
især politikk
 person som sympatiserer med noe(n)
EKSEMPEL
  • partiet har få medlemmer, men mange sympatisører
SITATER
  • sympatisørene med den røde og brune bolsjevisme
     (Tidens Tegn 1939/198/2/5)
  • en lederklikk og en tilhengerflokk av varierende størrelse og uten fasthet, sympatisører snarere enn meningsfeller
     (Sverre Steen Det gamle samfunn 318 1957)
  • [forfatteren Ragnhild Jølsens] gamle venn og sympatisør Hans E . Kinck
     (Jens Bjørneboe Bøker og mennesker 205 (1964))
  • de allierte og deres sympatisører i okkuperte land
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)
  • Den islamske stat (IS) og al-Qaida søker primært å inspirere sympatisører til terrorhandlinger i Vesten
     (Nasjonal trusselvurdering 2026 9)