syllepsis
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[syle´psis]
ETYMOLOGI
fra gresk syllepsis, grunnbetydning 'sammenfatning';
jf. prefikset syn-; jf. også tysk Syllepse, engelsk syllepsis, fransk syllepse
BETYDNING OG BRUK
1
retorikk
det å bruke et ord i egentlig og overført betydning på
én gang
2
språkvitenskap
det at et bestemmelsesord som logisk hører til to ledd
av forskjellig kjønn, tall eller person, i sin form retter seg bare
etter ett av dem (f.eks. Johan Herman Wessels lydighed imod sit
kald og pligt)