sykomor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sykomoren, sykomorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sykomoren
ubestemt form flertall
sykomorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sykomo:´r]
ETYMOLOGI
jf. tysk Sykomore, engelsk sycamore, (sjeldnere) sycomore, via latin sycomorus, fra gresk sykomoros, til sykon 'fiken' og moron 'morbær'
BETYDNING OG BRUK
botanikk
SITATER
-
palmelunden, sykomoren, skygged blågrøn over jorden
-
det kunde kanske være et slags sykomorer, tænkte han, ihvorvel han ikke ante, hvordan sykomorer egentlig saa ud