Det Norske Akademis Ordbok

sykkel

sykkel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sykkelen, sykler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sykkelen
ubestemt form flertall
sykler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk cycle, forkortet form av bicycle, grunnbetydning 'tohjuler', til bi- og gresk kyklos 'ring, krets'; beslektet med syklus
BETYDNING OG BRUK
1 
kjøretøy, vanligvis med to hjul bak hverandre, hvor det fremste kan dreies med et styre og det bakerste drives rundt av den kjørende selv (ved pedaler)
 | jf. også enhjulssykkel, trehjulssykkel og velosiped, varesykkel
SITATER
  • han [hadde] kvartet en cykkel og var blit knepen og sat fast av politiet
     (Regine Normann Barnets tjenere 58 1910)
  • [visergutter] smat ut og ind paa cykle i stimmelen
     (Sigrid Undset Fattige skjæbner 231 1912)
  • et par guttunger på sykkel skranglet forbi oppover bakken
     (Atle Næss Østre linje 186 1994)
  • jeg kastet meg på sykkelen og syklet hjem
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
1.1 
ergometersykkel
SITAT
  • kondisjonsapparater som sykkel, tredemølle og romaskin
     (Alette Sophie Aubert og Monica Øien Dyvi Biohacking 142 2025)
2 
muntlig
 motorsykkel
SITATER
  • [Børson] kløv op paa cyklen foran det store speilet
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 141 1920)
  • en absolutt streiting som … drømte om å kjøre stor sykkel
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 73–74 2001)
  • Kawasaki 800. Skikkelig grom sykkel
     (Jan Mehlum En rettferdig dom 170 2000)
  • sykkelen skrenset
     (Erika Fatland Sjøfareren 130 2024)