Det Norske Akademis Ordbok

sybaritt

sybaritt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sybaritten, sybaritter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sybaritten
ubestemt form flertall
sybaritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sybari´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin sybarita, fra gresk sybarites, grunnbetydning 'innbygger av Sybaris', avledet av stedsnavnet Sybaris, navn på gresk oldtidsby, kjent for luksus og utsvevende liv; jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
om forhold i antikken
 innbygger av Sybaris
SITAT
  • en sybarit reiste med optil tusen kokker i sitt følge
     (A-magasinet 12.09.1931/10 Inger Tostrup)
overført
 person som (gjerne) lever i (forfinet) livsnytelse og overdådighet
SITATER
  • lad sybariten i sin silke bæve!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 269)
  • jeg er et stykke af en sybarit. En feinschmecker
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 38 1886)