swing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; swingen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
swingen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sviŋ:]
ETYMOLOGI
fra engelsk swing, til swing (verb) 'svinge'
BETYDNING OG BRUK
1
jazz i en stil som dominerte ca. 1930–45, da storband
hadde en fremtredende posisjon
| jf. swingjazz
SITAT
-
musikk fra hagene, swing, jazz(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2
dans til swingmusikk
EKSEMPEL
-
danse swing
SITAT
-
Ida liker best forte danser, som swing