Det Norske Akademis Ordbok

sweeper

sweeper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sweeperen, sweepere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sweeperen
ubestemt form flertall
sweepere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi:´pər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk sweeper, avledet av verbet sweep 'feie'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett, i ballspill
 bakre forsvarsspiller som opererer i banens hele bredde
SITAT
  • nå til dags heter det sweeper, midtstopper, sideback, radarpar og angrepsspiss
     (Glåmdalen 1969/145/7/2)
2 
brøytemaskin
SITAT
  • flyplassen [disponerer] 19 såkalte sweepere – maskiner som ploger, feier og blåser bort snøen
     (Aftenposten 14.10.1999)