swagger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; swaggeren, swaggere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
swaggeren
ubestemt form flertall
swaggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svæ´g:ər]
ETYMOLOGI
fra engelsk swagger, forkortet form av swagger coat e.l.; første
ledd swagger, trolig avledet av swag 'henge løst'
BETYDNING OG BRUK
løs og vid damekåpe med rett rygg
SITATER
-
pen lys beige swagger str. 42, lite brukt, billig til salgs. Egner seg godt til omstendighetskåpe(Fremtiden 21.05.1953/3)| annonse
-
skjørtet var åletrangt og svaggeren svart og hvit