Det Norske Akademis Ordbok

svisje

svisje 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsvisjet, svisjet, svisjing
preteritum
svisjet
perfektum partisipp
svisjet
verbalsubstantiv
svisjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av svisj (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
1 
bevege seg raskt (og rykkevis) med svakt susende lyd
SITATER
  • gulvkluten svisjet over de siste uvaskede flekkene
     (Ebba Haslund Hver i sin verden 102 1976)
  • heisen svisjet ned til første etasje
     (Cindy Haug Se deg ikke tilbake mot Europa og bli stein… o, Eurydike… 78 1982)
  • hun kan høre lyden av bildekkene som svisjer mykt mot snøslaps og væte på asfalten
     (Anne Karin Elstad Maria, Maria… 73 1988)
  • vi [så] motorveien under oss, med en jevn strøm av billykter som svisjet snorrett gjennom kvelden
     (Erlend Aas Fingerens bok 55 1992)
  • vannsprederne svisjet på alle plener
     (Tove Nilsen Sommer 2005 186 2006)
2 
føre noe(n) i susende fart dit eller dit
SITAT
  • [konsulen] fikk meg med diplomatiske finesser svisjet gjennom toll og passkontroll
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 258 1989)