svisj
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; svisjet, svisj 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
svisjet
ubestemt form flertall
svisj
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sviʃ]
ETYMOLOGI
substantivering av svisj (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
(hørbart) drag
; sveip
SITATER
-
sånne svisj av lys og farger var det Solveig hadde i hodet(Hanne Ørstavik Uke 43 126 2002)
-
ingen kunne slå [med langorven] som henne. Lange, seige svisj, i time etter time(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
-
hun blar bakfra og framover, boksidene lander med et stille svisj(Tove Nilsen Den eneste broren 199 2020)