svint substantiv BØYNINGen; svinten, svinter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall svinten ubestemt form flertall svinter UTTALE[svint] ETYMOLOGI til svinte BETYDNING OG BRUK dialektalt snartur ; svipptur SITAT [han hadde tid til] at ta en svint til de andre [farmerne] (Johan Bojer Samlede verker V 83)
