Det Norske Akademis Ordbok

svinkeærend

svinkeærend 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`ŋkə-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter dansk form svinkeærinde, første ledd svinke 'omvei, avstikker' eller svinke 'gjøre en sving, slå et slag'; jf. også eldre svensk svinkärende
BETYDNING OG BRUK
1 
snarærend
; avstikker
; svipptur
SITATER
  • hun tøflet ut, men gjorde sig et svinkeærend ind igjen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 49)
  • den lille dampbaad, som fører ud til Jomfruland, gjør sig mange svink-ærender indom alle mulige andre øer
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 100)
  • [hun] løp tusen små svinkeærender
     (Gabriel Scott Våren 76 1940)
  • du har en story [til en spillefilm] du skal ha på papiret. Slutt med alle svinkeærender!
     (Carl Frederik Prytz De vindskeive 90 1979)
2 
litterært
 sidesprang, digresjon (under fortelling, fremstilling)
SITATER
  • [historiene var fortalt] med langsom marsj og med svinkeærinder til mange kanter
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 9 1916)
  • næsten på hver side har [forfatteren] et svinkeærend til det som hender omkring oss idag
     (Tidens Tegn 1939/259/7/6)