svenske
verb
MODERAT BOKMÅLsvensket, svensket, svensking 
preteritum
svensket
perfektum partisipp
svensket
verbalsubstantiv
svensking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sve`nskə]
ETYMOLOGI
avledet av svensk
BETYDNING OG BRUK
muntlig
legge an på å tale (eller skrive) svensk eller gi sitt
språk et svensk preg
; knote svensk