svenske
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svensken, svensker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svensken
ubestemt form flertall
svensker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sve`nskə]
ETYMOLOGI
jf. dansk svenske i samme betydning; muligens omdannelse av eldre tysk og tysk dialekt Schwunitz, Schwuntz, Schwunsch, eventuelt påvirket
av de tyske omdannede diminutivene Schwänzlein, Schwanzel, trolig fra polsk dzwoniec i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
zoologi