sveivetelefon
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
eldre type telefonapparat (uten nummerskive eller tastatur),
hvor den som ringte, brukte en sveiv til å oppnå kontakt med en bemannet
telefonsentral, som ringeren muntlig bestilte samtalen fra
SITAT
-
hva så med Nittedal, der folk fremdeles er henvist til gammeldagse sveivetelefoner med manuell betjening?(Arbeiderbladet 06.11.1963/1)