Det Norske Akademis Ordbok

sveis

Likt stavede oppslagsord
sveis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sveisen, sveiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sveisen
ubestemt form flertall
sveiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svæis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til sveise; i denne betydningen muligens etter svensk hej svejs
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 svingende, flott bevegelse
muntlig
 flott, rutinert grep, måte
 | jf. få dreis på
EKSEMPEL
  • ha en egen sveis med noe
SITATER
  • han hilste igjen høflig saa det stod efter, med sveis og sving
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 110 1916)
  • om ikke Holst-Jensen er født med taktstokken i hånden, så kan den iallfall ikke ha vært langt unna, for han hadde virkelig «sveis»
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 25 1946)
2.1 
(egenartet, flott) preg, stil, skikk, fasong
SITATER
  • [aldrende fabrikkpiker] manglede den «sveis» som kunde gjøre dem tiltrækkende for mandspersonerne
     (Amalie Pettersen Omkring Petters-Pladsen 119 1919)
  • [vi ønsker ham] frisk flamme på essen, kraft til aa hamre, og lykke til, saa det alt tar sveis som det best kan ønskes
     (Buskeruds Amtstidende 1923/23/2/3)
  • [et mannfolk] som der er lidt sveis og lidt sving paa
     (Vilhelm Krag Baldevin 140 1925)
  • [han] setter sveis på historien. Fikser og farver den av sin egen fantasi
     (Dagbladet 1932/246/4/5 Helge Krog)
UTTRYKK
få sveis på
få skikk og orden på
 | jf. få fart i
frisyre (særlig for kortklippet hår)
SITATER
  • Tore var mer heimlaga ennå. Han hadde ikke sveis
     (Magnhild Haalke Dagblinket 71 1937)
  • barna med søndagstøy og nyslikket sveis og nykjemmet flette
     (Mentz Schulerud og Anne-Cath. Vestly Barn i Oslo 139 1982)
  • ser du ikke at jeg har skifta hårsveis? … Det er ganske likt din sveis, synes du ikke?
  • hånda strøk seg gjennom håret, rettet på sveisen, som jeg hadde rufsa til
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
UTTRYKK
hei, sveis
muntlig
 hei
; heisann
  • hei, sveis! Unnskyld meg, jeg skal bare ta meg av en av våre gjester!
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 46 1951)