sveibu
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sveibuen, sveibuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sveibuen
ubestemt form flertall
sveibuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svæi`bu]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Sveio med
suffikset -bu
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Sveio i Vestland fylke
(Hordaland)