svarteper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svarteperen, svarteperer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svarteperen
ubestemt form flertall
svarteperer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sva`rtəper]
ETYMOLOGI
annet ledd Per
BETYDNING OG BRUK
1
kortspill
kortspill hvor deltagerne trekker kort (spillkort eller
spesielle billedkort) fra hverandre, og hvor det gjelder å få parkort
som man kan kaste fra seg, og unngå sparknekt eller kløverknekt (som
er uparet fordi den andre sorte knekten er tatt ut av kortstokken)
eller det uparede kortet med bildet av «svarteper»
| jf. svarteperspill
SITATER
-
Maal og Minne 1935/145
-
greide han å foreslå for minstegutten å ta et slag svarteper?
-
kortspill som underholdning på lørdagskvelden: Ludo og Stopp og Svarteper
UTTRYKK
spille svarteper
især overført
drive maktspill, interessekamp med intriger og taktikk
for å unngå å bli taper
| jf. svarteperspill
-
folk er lei av at politikerne spiller svarteper(Arbeiderbladet 1990/249/4/5)
2
kortspill
sparknekt (eller kløverknekt) i dette kortspillet
UTTRYKK
sitte igjen med svarteper
også overført
være den tapende part (etter konflikt e.l.)
-
forbauselsen over å sitte igjen med evolusjonens svarteper(Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 112 1998)
-
[hun] skrek at jeg alltid hadde trukket vinnerloddet, mens hun ble sittende med svarteper(Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
-
trykksverten rant, hypotesene florerte og politiet var blitt sittende der med svarteper(Knut Faldbakken Turneren 281 2004)
2.1
person som i et slikt spill blir sittende igjen med dette
kortet (og skal svertes med brent kork i ansiktet)