svarabhakti
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svarabhaktien, svarabhaktier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svarabhaktien
ubestemt form flertall
svarabhaktier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svaraba´kti]
ETYMOLOGI
fra sanskrit 'del av
lyd, vokal'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
det at det utvikler seg en vokal mellom to konsonanter
i et ord, slik at det oppstår en ny stavelse (som at norrønt akr er blitt til åker)
| jf. svarabhaktivokal