suturere
verb
MODERAT BOKMÅLsuturerte, suturert, suturering 
preteritum
suturerte
perfektum partisipp
suturert
verbalsubstantiv
suturering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suture:´rə]
ETYMOLOGI
til sutur
BETYDNING OG BRUK
medisin
sy sammen, lukke med sutur
SITAT
-
rifter [i underlivet etter fødsel] ble her definert som rifter det var behov for å suturere(Tidsskrift for jordmødre 2006 LBK)