Det Norske Akademis Ordbok

suspekt

suspekt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsuspekt
nøytrum
suspekt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suspe´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin suspectus, perfektum partisipp av suspicere 'se oppover, opp på; mistenke'
BETYDNING OG BRUK
som gir grunn til å være mistenksom, skeptisk, mistroisk
; mistenkelig
EKSEMPLER
  • en suspekt fyr
  • et suspekt opplegg
SITATER
  • huse en suspekt person
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 59 1923)
  • en samling suspekte individer som blev kalt landstrykere
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene V 281 Sverre Steen 1930)
  • en suspekt brand
     (Aftenposten 1938/24/1/2)
  • litt lenger oppe i gata var ei videosjappe av det mer suspekte slaget
     (Bror Hagemann Rød java LBK 1998)
  • det å holde tanker for seg selv er suspekt. Som intellektuell har man meldeplikt i samfunnet
     (Thure Erik Lund Forgreininger 75 2003)